Hei alle sammen. Håper helgen er super og dere koster dere masse. Her har det vært feiring av bursdagen til Marius og Min i går. Vi 3 gutta har hatt den superhelgen sammen. Vært ute i finværet, shoppet litt nye klær, trent, spiste på Sørenga, spist masse kaker og avsluttet kvelden med James bond på tv igår. Herlig bursdag og 2 veldig happy bursdagsbarn.
Jeg er så glad i bursdager og syns de er så hyggelige. Spesielt andres bursdager for det er jo så utrolig kos å sette pris på og feire andre. Kjøpe gaver, overaske og stelle i stand. Det smilet og gleden man får tilbake er jo finere enn noen gave. Jeg syns det er veldig hyggelig å ha egen bursdag også, men helst bare med mine aller nærmeste. Jeg feiret alltid stort når jeg var yngre og spesielt når jeg har vært i forhold oppi gjennom årene. Veldig hyggelig når noen man er glad i arrangerer ting for å glede, men når jeg er singel sklir jeg litt unna de store lagene må jeg innrømme. Lar liksom bursdagen gå over i et nytt høyere tall uten å gjøre så mye ut av det. Er jo egentlig nok å feire bare det at man får bli et år eldre, men den gang ei. Passer meg perfekt at Marius vil at vi skal feire i sammen for da kan hovedfokuset ligge på han heheh.
Jeg har en litt morsom historie som jeg tenker er grunnen til denne forsiktige bursdagsfeiringen. Jeg var glad i å gå mye ut å feste fra jeg nok var ca 17. Begynte tidlig og syns det er like gøy enda hehe. Uansett husker jeg vi var mye på et fast sted og hadde det så utrolig gøy der. Det var to stamgjester som alltid hang der som oss, den eneste forskjellen var at de var 25 og 27. Utrolig hyggelige gutter, men jeg husker så inderlig godt at jeg tenkte at hva f gjør de her. De er jo like gamle som foreldrene mine, burde ikke de holde seg hjemme, de er for gamle til å feste. Hahaha gjett om jeg fikk den i fleisen og i ettertid ser at jeg var helt på jordet. Når jeg nærmet meg 25 år hadde jeg min eneste livskrise til nå. Jeg var helt fortvilet over at livet var over og at jeg kunne pakke sammen sakene, jeg var ferdig. Jeg ler når jeg tenker tilbake på det, men det er faktisk helt sant. Det inntrykket av de ?gamle?guttene på utestedet hadde satt seg. Når dagen kom og jeg ble 25 var jeg i krise. Jeg hadde samboer, rekkehus, var salgssjef, familie og mange venner, men ville absolutt ikke feires, ville være alene og slo av mobilen. Heldigvis fantes ikke Facebook! Det gikk heldigvis fort over og jeg innså at 25 år faktisk ikke var så veldig gammelt hehe. Etter det har jeg elsket å bli 30, 35, 40 og nå 43 år. Jeg føler livet bare har blitt bedre og bedre. Føler at jeg er i min beste alder med hvor jeg er i livet og hva jeg har oppnådd (- pappa). Gleder meg sånn til fortsettelsen på denne fantastiske reisen.
Ha en herlig dag alle sammen og styr unna livskriser hehe <3
