Det gjør vondt å tenke på hvor mye urett og galt som skjer. Hvor mange som blir trykket ned, mobbet og mishandlet. Respektløs behandling av andre er det værste jeg vet enten det er fysisk eller psykisk. Ingen absolutt ingen har rett til å behandle andre dårlig. Jeg heier på alle der ute som ikke godtar, som ikke ser på urett når de oppdager det på skolen, arbeidsplassen, ute eller i hjemmet, men handler. De som legger armen rundt den det gjelder, hjelper, inkluderer, bryr seg og sprer glede til den som har det vondt. Det krever mot og styrke å handle, men hvilket samfunn blir vi hvis vi ser bort? Hjerte mitt gråter og brenner for de det gjelder. Det brenner sterkt forat alle som blir behandlet dårlig skal vite hvor bra og verdifulle de er. At de skal vite at det er samfunnet og feige folk det er noe galt med, ikke dem. I mange tilfeller er det lettere sagt en gjort å ikke godta mens det står på og føles som verden går under, men alt kan løses. Til den som ser etter styrke. Uansett hvor mørkt det føles, aldri godta urett eller la noen ta fra deg livsgnisten og smilet ditt. Aldri la noen trykke deg ned eller innbille deg at du ikke er bra nok. Livet går i faser og alt kan løses med vilje, smartness, litt tålmodighet og din indre styrke. Aldri gi opp troen på å ha det bra for det vet jeg du skal klare. Det er mer sant enn de fleste aner i at den som har vært langt nede setter enda mer pris på alt det fine når man har vunnet kampen og det gjør du! Aldri, absolutt aldri la noen ta fra deg smilet ditt, troen på deg selv eller innbille deg at du ikke er bra nok. Vit en ting og det er at du er helt fantastisk akkurat som du er og fortjener å bli behandlet med respekt
