Solnedgangen feirer livet, men tar også farvel med noe vakkert som har vært. Fra jeg var liten har jeg alltid vært så fascinert av solnedganger. Jeg får alltid en rolig følelse inni meg. Syns det er så vakkert å se på solen gå ned etter en lang dag med hygge. For meg er det nok en måte å ta farvel med dagen i dag på og ønske morgendagen velkommen solnedganger symboliserer. Noen ganger kan jeg sitte å se utover de siste timene før solen går ned. Helt fri for tanker å kun nyte hvor vakker den er, andre ganger blir jeg sittende og filosofere over livet og enkelte ganger over sorger.
Ved soloppgang og solnedgang er de tidene på døgnet jeg virkelig føler meg mest ydmyk og takknemlig over livet. Det er de tidene jeg føler sterkest på kroppen at alt har en start og en slutt. Jeg blir lykkelig inni meg for alt det fantastiske jeg får oppleve og noen dager blir jeg trist når jeg tenker på de vi har vært så glade i og elsket som ikke er her sammen med oss lenger. Alt det fine vi har fått oppleve sammen med dem, hvor utrolig urettferdig livet kan være når noen blir tatt fra muligheten til å leve og hvor tomt livet kan føles når de er borte. Jeg vet at uansett har de vi har mistet et sterkt ønske for oss alle. At vi skal leve videre, elske og være så lykkelige som mulig. Jeg tror den beste måten å hedre noen man elsker på er å videreføre alt det fine de sto for med respekt og masse kjærlighet i deres ånd.
Solnedgangen gjør meg veldig klar over at alt har sin tid her i livet og alt har en slutt. Den får meg til å tenke på hvor viktig det er å sette pris på hver eneste dag, alle de små fantastiske tingene å glede seg over, alle de herlige øyeblikkene livet har å by på og smile i hjerte så mye vi kan. Velg å være positiv, vis masse godhet og kjærlighet godtfolk<3
