Livet har lært meg 2 viktige ting. 1: Å tro som barn at livet er som en stor bløtkake der alt bare smaker godt, alt er gøy, kjærligheten er lett, alle er snille mot deg, vennskap varer evig, personlige mål nås enkelt og alt går din vei er som å blåse ut lysene på kaken og finne ut at julenissen er en søt drøm. 2: Livet er så bra som vi selv gjør vårt beste for å lage det. Skal man ha det gøy så smil, vær positiv og omfavn livet. Skal man bli elsket så elsk så masse at den som elsker deg virkelig kjenner det tilbake hver eneste dag og aldri ta din kjære for gitt. Om du ønsker å bli behandlet bra. Vær mot andre som du ønsker at andre skal være mot deg, vær snill, god, vis respekt og empati. Ekte vennskap er fantastisk og en glede livet ut så lenge man behandler hverandre bra og er der for hverandre i tykt og tynt. De som blir borte underveis var ikke ekte venner uansett. For å nå dine mål og drømmer små som store må det kjempes og fightes, jobben må gjøres time etter time for å nå ditt du vil så aldri gi deg uansett hvor tøft det blir. Mest av alt har livet lært meg for en magisk reise det er å kjenne på motgang og medgang. Gleder og sorger. Høst, vinter, vår og sommer. Sol oppganger, regn og solnedganger. Tid med familie, venner og andre man er glad i. God mat, godt drikke, sene kvelder, latter, smil og opplevelser som er med i hjerte og sinn for alltid. For alle disse følelsene vonde som gode er selve livet. Så kanskje livet er som en stor bløtkake allikevel. Jeg liker å tro det. Om lysene blir blåst ut eller slukker. Tenn på nye lys og nyt livet videre
